I tillegg må aktivitetene være tilrettelagt for en betydelig gruppe ansatte og betraktes for å være rimelige.
Det går et skille mellom fellestrening for alle ansatte eller en betydelig gruppe, og egentrening for den enkelte ansatte.
Fellestrening i regi av arbeidsgiver gjennom et bedriftsidrettslag er et eksempel på slik aktivitet.
Arbeidsgiver kan foreta sponsing av bedriftsidrettslaget ved utstyr som drakter, baller, mål, sykler, treningsapparater på treningsrommet i lokalet til virksomheten, samt dekke kostnader ved deltakelse i cuper og serie, leie av hall og lignende. Tilbudet må være tilrettelagt for samtlige ansatte og det må være fellesskapstanke.
Det er viktig å være oppmerksom på at kostnadene som arbeidsgiver dekker må ikke ha karakter av å være private forhold, dvs. at utstyret må ikke kunnes tas med hjem til privat bruk på fritiden. Treningsklær og joggesko er eksempel på utstyr som er av personlig karakter, og dette vil være skattepliktig.
Drakter til bedriftsidrettslaget er imidlertid innenfor rammen av dette slik at grensene er uklare. For sykler kan det være problemstillinger, men det antas at hvis det er sykkelgruppe på arbeidsstedet og arbeidsgiver foretar utlån av sykler utelukkende til dette formålet er det innenfor rammen av skattefrie velferdstiltak.
Ved anskaffelser må det også være oppmerksomhet på kravet om rimelighet. Det innebærer trolig at kostbart utstyr som golfsett kan være utenfor rammen av skattefrie velferdstiltak.
Når arbeidsgiver har eget treningsrom i virksomhetens lokaler kan det også foretas leie av instruktører til aerobic, dansekurs, spinning, styrketrening eller andre interne aktiviteter. Det kan være urettmessig at innredning av eget treningsrom i virksomhetens lokaler med tilhørende leie av instruktører er innenfor rammen av skattefrie velferdstiltak, mens medlemskap på treningsstudio er utenfor dette.
Problemstillingen er at medlemskap på treningsstudio er personlig (og dermed i strid med forutsetning om at ansatte har aktiviteter sammen).
Det er likevel muligheter for at arbeidsgiver kan foreta arrangering av felles opplegg for ansatte på treningsstudioet eller foreta leie av treningsstudioet til bruk for ansatte i bestemte tidsrom. Det er derfor forutsetning for arbeidsgivers dekning av kostnader til treningsstudio at de ansatte har trening i fellesskap.
Arbeidsgivere med yrkesgrupper med spesielt belastende arbeidsoppgaver kan tilby treningsordninger som på et profesjonelt grunnlag har til hensikt å forebygge skader, sykdom eller belastningslidelser uten at det medfører skatteplikt for de eller den ansatte (dvs. ikke krav om betydelig gruppe ansatte i dette tilfellet).
Det er forutsetning om at treningsordningen gjennomføres i samarbeid med fysioterapeuter, og at det er reell sammenheng mellom arbeidssituasjonen og treningsopplegget. Helsepersonellets funksjon må være rettledning, instruksjon og kontroll.
Det kan være vanskelig grensedragning siden det også er forutsetning om at treningsordningen ikke omfatter mer eller flere treningsformer enn det som er nødvendig for å forebygge arbeidsrelaterte skader og sykdom hos ansatte.
Det må være spesialtilpassede treningsprogram med aktiv oppfølging av fysioterapeut under treningen for å være innenfor rammen av skattefritaket. Bakgrunnen for treningsordningen må ikke være som følge av den ansattes identifiserte behov for trening eller ønske om å trene.
Gaver skattefrie (dvs. ingen lønnsinnberetning) så lenge verdien ikke overstiger 1000 kroner per person i løpet av inntektsåret. Det er imidlertid en forutsetning at gaven består av annet enn pengebeløp (men gavekort blir godtatt), gaven gis etter generell ordning (dvs. betydelig gruppe ansatte) og at arbeidsgiver ikke krever skattemessig fradrag for kostnadene.
Det er derfor anledning å gi f.eks. medlemskap på treningsstudio, treningsutstyr, treningsklær og joggesko skattefritt til ansatte når beløpet er innenfor rammen på 1000 kroner. Beløpet kan ikke spares opp og overføres til neste år.
For at arbeidsgiver skal få skattemessig fradrag for kostnader til trening er det forutsetning om at kostnadene er pådratt av hensyn til ansattes interesser og at det er tilknyttet arbeidsgivers inntektsskapende aktivitet.
Hvis aktivitetene er innenfor rammen av skattefrie velferdstiltak vil vilkårene være oppfylt, men det kan også være grunnlag for skattefradrag hvis aktivitetene er utenfor rammen av dette. I slike tilfeller blir beløpet ofte betraktet for å være innberetningspliktig lønn og det kan gi grunnlag for fradrag for beløpet som lønnskostnad.
Problemstillingen med skattefrie velferdstiltak er at næringsvirksomhet med få eller ingen ansatte er utenfor rammen av dette. Det gjelder også når de få ansatte har nær privat tilknytning som ektefeller eller samboere og når det er direkte eller indirekte eierskap i firmaet.
Treningsaktiviteter i slike næringsvirksomheter bidrar ifølge Skatteetaten ikke nevneverdig til å styrke fellesskapsfølelsen eller tilhørigheten for de ansatte. Personlige- og ansvarlige selskaper vil ikke få skattemessig fradrag for kostnader til trening i slike tilfeller, mens det for aksjeselskaper (AS) og norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF) vil være problemstillinger i forhold til lønnsinnberetning, klassifisering som utdeling av utbytte og lignende.
.png)
