Nedskriving

Nedskriving av verdien på selskapets eiendeler kan bli nødvendig når den reelle verdien synker i forhold til hva som er regnskapsført.

Det er gjerne endringer i økonomiske rammebetingelser som kan gjøre nedskriving til en aktuell problemstilling. Dette kan innebære konkurser og andre økonomiske problemer.

Nedskrivning av anleggsmidler (immaterielle- eller varige driftsmidler) som f.eks. forskning og utvikling (FoU), goodwill, tomter og bygninger, driftsløsøre, langsiktige investeringer i aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer og langsiktige fordringer skal foretas når virkelig verdi er lavere enn regnskapsført verdi (jfr. regnskapsloven § 5-3). Det er imidlertid unntak hvis verdifallet kan betraktes for å være forbigående.

Reversering

Tilsvarende kan det foretas reversering (tilbakeføring) av tidligere års nedskrivninger hvis grunnlaget for den gjennomførte nedskrivningen har falt bort. Det reverserte beløpet er begrenset oppad til det nedskrevne beløpet (ikke anledning for oppskrivning av regnskapsførte verdier).

For å kunne vurdere om det er aktuelt med nedskrivninger (evt. reversering av tidligere års nedskrivninger) må ledelsen i selskapet (daglig leder og styret) ved årsavslutning foreta identifisering av indikasjoner på verdifall. Det kan f.eks. være følgende indikatorer (både eksterne og interne):

• vesentlig fall i markedsverdien i perioden (mer enn utgangspunktet for de ordinære avskrivningene)
• vesentlige endringer i teknologiske, markedsmessige, økonomiske og juridiske rammebetingelser (negative hendelser)
• økninger i avkastningskrav (høyere rentenivå som påvirker diskonteringsrenten i forhold til beregning av bruksverdi, gjenvinnbare beløp)
• markedsverdien av egenkapitalen er mindre enn selskapets balanseførte egenkapital (hvis det er ekstern omsetning på aksjene til selskapet som f.eks. på Oslo Børs, eller OTC)
• observerbar ukurans eller fysisk skade på anleggsmidler
• planer for avvikling eller restrukturering av selskapet (kan få negative konsekvenser for bruk eller forventet bruk av anleggsmidlet)
• mindre bruk av anleggsmidlet enn forventet (lavere fremtidig kontantstrøm), kostnadsoverskridelser i forhold til budsjett (anskaffelseskost kan være høyere enn salgsverdi)

Ved gjennomgang av dette må det også foretas identifisering av vurderingsenheten, dvs. det enkelte anleggsmidlet eller gruppe av anleggsmidler.

Hvis det er gruppe av anleggsmidler (f.eks. hvor goodwill blir inkludert) skal nedskrivningene fordeles på eiendelene som inngår i vurderingsenheten (men først gjennomføres på goodwill hvis dette er inkludert og deretter fordeles på de resterende eiendelene).

Med virkelig verdi mens gjenvinnbart beløp, dvs. det høyeste av salgsverdi (etter evt. omkostninger ved salget) og bruksverdi (beregnet basert på forventet kontantstrøm etter diskonteringsrente som f.eks. selskapets rente ved opptak av lån).

Må være vesentlig differanse

Hvis virkelig verdi er lavere enn regnskapsført verdi er det grunnlag for nedskrivning hvis det er vesentlig differanse.

Informasjon er vesentlig hvis feil i eller utelatelse av informasjonen kan påvirke økonomiske beslutninger som treffes av brukerne på grunnlag av årsregnskapet. Vesentlighet avhenger av størrelsen av regnskapsposten eller feilen sett i forhold til omstendighetene rundt utelatelsen eller feilen.

Unntaket for nedskrivning når verdifallet er forbigående kan være vanskelig å vurdere i de fleste situasjoner. Med forbigående menes forhold som går over eller er midlertidige.

Problemstillingen i forhold til dette er at virkelig verdi er høyeste salgsverdi på et gitt tidspunkt, men normalt basert på fremtidige forventninger) eller bruksverdi (forventninger om fremtidig inntjening eller kontantstrøm).

Når det foreligger observerbar markedsverdi (enten det er salgsverdi eller bruksverdi) som i utgangspunktet er fastsatt basert på forventning om fremtidig inntjening kan det være vanskelig å påstå at dette er forbigående.

Prosessen med nedskrivning kan beskrives i fem trinn:

1. Vurdering om det er indikatorer på verdifall (negative hendelser).
2. Identifisering av hvilke anleggsmidler som blir påvirket (vurderingsenhet).
3. Allokering av goodwill og andre eiendeler som er felles med vurderingsenheten (gruppe av anleggsmidler).
4. Beregning av gjenvinnbart beløp (salgsverdi eller bruksverdi) og vurdering i forhold til balanseført verdi.
5. Regnskapsføring av nedskrivning (hvis differansen mellom gjenvinnbart beløp og balanseført verdi er vesentlig).

Hvis grunnlaget for nedskrivning senere faller bort skal nedskrivningen reverseres. Ved evt. vurdering av reversering vil det være samme prosess som ved nedskrivning, men med motsatt utgangspunkt og utfall.

Det er imidlertid ikke anledning til å foreta reversering av tidligere års nedskrivning av goodwill. Årsaken til dette er at det kan være vanskelig å skille mellom hva som faktiske er reversering og hva som er balanseføring av egenutviklet goodwill.

Ledelsen er ansvarlig

Det er styret og daglig leder (ledelsen) i selskapet som er ansvarlige for identifisering, vurdering og lignende av nedskrivningsindikatorer, og det vil ofte være basert på skjønn. Selskapets valgte revisor kan imidlertid stille krav til ledelsen om at det foreligger skriftlig dokumentasjon på at verdiene er tilstede på de aktuelle eiendeler og det kan være det blir utarbeidet accounting papers som ledelsen må ta stilling til.

Styret og ledelsen må som følge av dette dokumentere sitt skjønn på tilfredsstillende måte. Ved unnlatelse av nedskrivning vil forholdet omtales under uttalelse om årsregnskapet (revisor mener at unnlatelse av nedskrivning har grunnleggende betydning for forståelsen av regnskapet).

Beskrivelsene i revisjonsberetningen kan for eksempel være følgende:

«Ut i fra vår vurdering er den virkelige verdien av de balanseførte utviklingskostnader vesentlig lavere enn den registrerte verdien i det fremlagte årsregnskapet. Ut i fra vår vurdering burde det vært foretatt nedskrivning på NOK 200 000. Dersom nedskrivning hadde blitt gjennomført ville regnskapsført verdi av balanseførte utviklingskostnadene blitt redusert med NOK 200 000 og egenkapitalen ville blitt redusert med NOK 200 000.»

Ved avvik i revisjonsberetningen vil revisor angi revisjonsrapport, nummererte brev, brev til ledelsen (management letter) med nærmere beskrivelse av forholdet (jfr. revisorloven §§ 5-2 og 5-4).

Det kan også være problemstillinger i forhold til at grunnlaget for utbytte blir for høyt (fri egenkapital er feil) og utdelt utbytte kan være i strid med aksjeloven (jfr. aksjeloven § 8-1).

‍