Korrigering av MVA ved tap på fordring

Når vederlaget for MVA-pliktige varer eller tjenester ikke blir betalt, må kreditor likevel innberette den utgående merverdiavgiften i samme termin som transaksjonen bokføres.

Dersom en utestående fordring anses som endelig tapt, kan korreksjon av merverdiavgift foretas. I praksis gjøres dette ved at innberettet merverdiavgift føres til fradrag på omsetningsoppgaven i den terminen kravet er konstatert som endelig tapt.

Endelig tapt

Det er altså et vilkår at fordringen eller kravet må anses som endelig tapt. En utestående fordring anses endelig tapt når:

• foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves
• fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og at det har vært utøvet slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier
• offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller vil gi fordringen dekning, eller
• fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

Manglende betalingsevne

Det er manglende betalingsevne som gir grunnlag for tapsføring. Det foreligger ikke et reelt tap ved manglende betalingsvilje. En fordring anses heller ikke tapt i den utstrekning den er sikret ved pant, kausjon eller lignende.

Ettergiving av kundefordring

Ved ettergivelse av en kundefordring, har leverandøren ikke fradragsrett for inngående avgift på den ettergitte fordringen. I slike tilfeller anses fordringen som endelig oppgjort, da dette er en frivillig gjeldsettergivelse. En utestående fordring som konverteres til lån, vil heller ikke gi grunnlag for å korrigere merverdiavgiften. Slike fordringer anses ikke som tapt.

Offentlig akkord – hva med frivillig akkord?

Offentlig akkord gir grunnlag for korrigering av utgående merverdiavgift etter reglene for tap på krav. Merverdiavgiftsforskriften nevner «offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo» som grunnlag for å anse kravet som tapt.

En skyldner kan også selv starte gjeldsforhandlinger med sine kreditorer uten at dette gjøres via offentlige myndigheter som skifteretten. I mange tilfeller vil alternativet til å godta en slik frivillig akkord være at skyldner går konkurs. Ved en konkurs hos skyldner vil kreditorene normalt få en langt lavere dekning av sine krav.

Spørsmålet er om en slik frivillig inngått akkord gir kreditor rett til tilbakeføring av merverdiavgift som tap på krav.

I klagenemndssak nr. 7214 av 12. desember 2011 var tapsføring knyttet til en frivillig gjeldsordning som alle kreditorene hadde akseptert. Skattekontoret godkjente ikke fradraget og begrunnet dette med at en frivillig gjeldsordning måtte anses som en ettergivelse av gjeld.

Klagenemnda var ikke enig med skattekontoret, og opphevet enstemmig etterberegningen. Klagenemda la til grunn at en frivillig akkord som er gjennomført på samme måte som en offentlig akkord med full deltagelse fra kreditorene måtte likestilles med en offentlig akkord. Ved offentlig akkord har kreditor klart fradragsrett for merverdiavgift på den tapte delen av fordringen og det samme måtte da gjelde ved frivillig akkord.

‍