Styrets årsberetning

Årsberetning er en redegjørelse fra styret og daglig leder som presenterer og analyserer virksomhetens utvikling, faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling, osv. Det er lovbestemte krav til blant annet innhold og form i årsberetningen.

Årsberetning er en redegjørelse fra styret og daglig leder som presenterer og analyserer virksomhetens utvikling, faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling, osv. Det er lovbestemte krav til blant annet innhold og form i årsberetningen.

Inntil nylig var det slik at alle virksomheter som er regnskapspliktige etter Regnskapsloven § 1-2 skulle utarbeide årsregnskapet og årsberetning for hvert regnskapsår (jfr. regnskapsloven § 3-1).

Virksomheter som er regnskapspliktige er blant annet aksjeselskaper (AS), allmennaksjeselskaper (ASA), stiftelser (STI) og norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF). Under gitte betingelser vil også enkeltpersonforetak (ENK) og ansvarlige selskaper (ANS og DA) være regnskapspliktige.

Unntaket siden 2018 er små bedrifter, som ikke lenger behøver å utarbeide årsberetning. For å kvalifisere som små firma må minst to av disse kriteriene oppfylles to år på rad: Firmaet må ha hatt salgsinntekter på under 70 millioner kroner, hatt en balansesum på ikke mer enn 35 millioner kroner, og maksimalt 50 årsverk.

Krav til innhold

For firma som må levere årsberetning, er kravene til innhold regulert av regnskapsloven § 3-3. Følgende må være med:

  1. Opplysninger om arten av virksomhet. Ved flere typer virksomhet skal det gis opplysninger om hver virksomhet.
  2. Opplysninger om hvor virksomheten drives. Dette gjelder også for virksomhetens filialer og avdelinger.
  3. Rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling. Kravet innebærer at det skal gis visse overordnede opplysninger om forretningsmessige forhold.
  4. Bekreftelse av forutsetningen om fortsatt drift eller redegjørelse for usikkerheten ved tvil om fortsatt drift. Det må være opplysninger hvis egenkapitalen er lavere enn det som betraktes for å være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten eller den reelle egenkapitalen er mindre enn 50 % av aksjekapitalen (samt uttalelse om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre fortsatt drift eller evt. å oppløse selskapet). Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet skal det være redegjørelse av beregning av virkelig verdi.
  5. Opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU-aktiviteter) dersom virksomheten har slike aktiviteter. Det er ikke et krav å opplyse om at virksomheten evt. ikke har slike aktiviteter
  6. Opplysninger om arbeidsmiljø og oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet (eventuelle skader, ulykker, sykefravær og lignende).
  7. Opplysninger om likestilling. Det skal opplyses om fordeling av kvinner og menn blant de ansatte og i styret. Det skal redegjøres for planlagte og iverksatte tiltak for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Dersom det ikke er behov for tiltak er det ikke krav om å gi negativ bekreftelse, dvs. å opplyse om at det ikke er planlagt eller iverksatt tiltak.
  8. Opplysninger om forholdet til det ytre miljø, dvs. kort angivelse av vesentlige forurensingskilder fordelt på den del av miljøet de rammer (vann, luft, jord og lignende).

Det er også krav om opplysninger om resultatdisponering, men dette fremgår normalt av resultatregnskapet. For små foretak er det valgfritt med beskrivelser om de meste sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer, redegjørelse av virksomhetens fremtidige utvikling, finansiell risiko og lignende, men dette er tilleggskrav for store (eller øvrige) foretak.

Viktige formkrav

Det er også krav til årsberetningen som virksomheten må være oppmerksom på:

  1. Årsberetningen skal være på norsk (jfr. regnskapsloven § 3-5).
  2. Årsberetningen skal undertegnes av samtlige styremedlem og daglig leder (jfr. regnskapsloven § 3-5). Hvis de som skal undertegne har innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen skal undertegnelsen være med påtegnet forbehold.
  3. Årsberetningen skal være fastsatt senest seks måneder etter regnskapsårets utløp (jfr. regnskapsloven § 3-1), dvs. vedtatt på ordinær generalforsamling innen 30. juni.
  4. Årsberetningen må oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets slutt (jfr. bokføringsloven § 13), dvs. tilsvarende oppbevaringstid som for regnskapsmaterialet.
  5. Årsberetningen er offentlig (jfr. regnskapsloven §§ 8-1 og 8-2), dvs. enhver kan gjøre seg kjent med innholdet av denne enten hos virksomheten eller hos Regnskapsregisteret.
  6. Senest en måned etter fastsetting av årsregnskapet skal årsberetningen sendes til Regnskapsregisteret (jfr. regnskapsloven §§ 3-1 og 8-2). Dersom årsberetningen ikke blir innsendt i tide påløper forsinkelsesgebyr (jfr. regnskapsloven § 8-3). Ved elektronisk innsendelse ved altinn er fristen 31. august i Regnskapsregisteret.

Kom i kontakt med en regnskapsfører

© Regnskapshjelp AS 2012-2019 – et selskap i Conta Group AS