Under visse vilkår kan velferdstiltak for ansatte være skattefrie. Her går vi gjennom mulighetene til å skape en bedre arbeidsplass uten at de ansatte blir beskattet for det.
Hovedregelen er at enhver fordel av velferdstiltak i arbeidsforhold er skattepliktig inntekt for den ansatte (jfr. skatteloven § 5-1), men det er generelle unntak hvis bestemte vilkår er oppfylt (jfr. finansdept. forskrift § 5-15-6).
Tiltaket må være for personer som er tilknyttet til næringsvirksomheten og ha som hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen (oftest gjennomført i form av et fellesarrangement). I tillegg må tiltaket være for en betydelig gruppe ansatte og kunne betraktes for å være rimelig.
Med rimelig menes det at velferdstiltaket er vanlig i arbeidsforhold, at verdien av det enkelte velferdstiltaket og at samlede velferdstiltak i løpet av året kan betraktes for å være av mindre økonomisk verdi.
Det som er vanlig innenfor arbeidsforholdet synes å være kjente tiltak som bedriftskantine, firmaturer, julebord, jubileumsarrangement, forestillinger, bedriftsidrettslag, bedriftshelsetjeneste og lignende, men her som i andre sammenhenger burde det være anledning for å være nyskapende.
Hvem telles som tilknyttet til virksomheten?
De personer som har tilknytning til næringsvirksomheten er ansatte med ledsagere samt eier, styremedlem, ansatte som er aksjonærer og så videre. Fritaket omfatter også deltidsansatte og korttidsansatte.
Revisor, ekstern regnskapsfører eller aksjonærer som ikke er ansatte i næringsvirksomheten vil falle utenfor skattefritaket for velferdstiltak selv om de anses for å være knyttet til næringsvirksomheten etter reglene om representasjon.
Ordningen med skattefrie velferdstiltak omfatter heller ikke næringsvirksomheter uten ansatte (enkeltpersonforetak uten ansatte) eller næringsvirksomheter med en eller flere ansatte som til sammen ikke har arbeidstid og lønn som tilsvarer full stilling i selskapet.
For næringsvirksomhet som eies av en person (evt. sammen med ektefelle eller samboer) vil det også være et krav at næringsvirksomheten i tillegg har andre ansatte (uten nær familiær tilknytning) som til sammen utgjør en hel stilling.
Må være for alle ansatte
I de tilfeller hvor samtlige ansatte er med på velferdstiltaket er det ingen problemstillinger i forhold til betydelig gruppe ansatte. Det kan tenkes at en avdeling eller en gruppe ansatte er innenfor rammen av dette, men det må trolig være tydelige skillelinjer i forhold til det resterende hvis det kan være grunnlag for egne velferdstiltak.
Utfordringen blir at ved redusert antall ansatte som er med på velferdstiltaket blir hovedformålet om å øke trivsel, samhørigheten og lignende på arbeidsplassen ikke oppfylt.
Når velferdstiltaket er skattefritt er det ikke skattepliktig (dvs. ingen lønnsinnberetning) for de ansatte og næringsvirksomheten skal ikke foreta forskuddstrekk, beregne arbeidsgiveravgift eller foreta lønnsinnberetning av fordelen.
Det foreligger imidlertid ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelser til naturalavlønning av næringsvirksomhetens ansatte (jfr. merverdiavgiftsloven § 8-3). Under dette går alle former for velferdstiltak (både skattefrie og skattepliktige).
Må være i forbindelse med næringsgivende aktivitet
Næringsvirksomheten har skattemessig fradragsrett for kostnader til velferdstiltak når kostnadene er pådratt av hensyn til de ansattes interesser og er i forbindelse med inntektsgivende aktivitet. Hvis velferdstiltaket også omfatter personer som ikke er tilknyttet til næringsvirksomheten (f.eks. kunder og leverandører) gis det fradrag for de forholdsmessige kostnadene som vedrører personer som er tilknyttet næringsvirksomheten.
Det resterende beløpet må betraktes for å være representasjon som er ikke fradragsberettiget. Ved velferdstiltak som er skattemessig fradragsberettiget vil også kostnader til øl, vin, brennevin og tobakk normalt komme skattemessig til fradrag (dvs. kostnader som på selvstendig grunnlag normalt ikke gir skattemessig fradrag).
