Å plassere inntektene og kostnadene i riktig periode kalles å periodisere/periodisering.
Et regnskap skal vise faktiske inntekter og kostnader i regnskapsperioden. Før det lages et regnskap må man derfor periodisere inntekter og kostnader.
Typiske eksempler på periodiseringsposter er avskrivninger, husleie, forsikringspremie, renter, feriepenger, arbeidsgiveravgift, endringer i varelageret og påløpte men ikke utfakturerte inntekter.
I hovedsak skilles det mellom to typer periodiseringer; tidsavgrensninger og beholdningsendringer.
Tidsavgrensninger
I regnskapet må man skille mellom kostnader og betalingsforpliktelser eller utgifter. Betalingsforpliktelser er det man skal betale for varer og tjenester, mens kostnadene er de deler av betalingsforpliktelsene som er forbrukt i den aktuelle regnskapsperioden.
Under føringen av regnskapet skal transaksjonene fortløpende bokføres når de finner sted. Slike kostnadskonti må derfor korrigeres før regnskapet avsluttes, slik at de viser kostnader i perioden i stedet for betalingsforpliktelser. Det kan også være aktuelle kostnader som hører til i regnskapsperioden, men som man ved periodens utløp ennå ikke er fakturert for.
I regnskap skilles det mellom påløpte inntekter (forskuddsregistrerte inntekter), forskuddsbetalte inntekter (etterskuddsregistrerte inntekter), påløpte kostnader (etterskuddsregistrerte kostnader) og forskuddsbetalte kostnader (forskuddsregistrerte kostnader).
Beholdningsendringer
Varekjøp som foretas i løpet av året, registreres vanligvis på en kostnadskonto i resultatregnskapet. Imidlertid er det varekostnaden og ikke varekjøpet som skal fradragsføres i resultatregnskapet. Varekjøpet som er registrert i resultatregnskapet, må derfor korrigeres for endringer i varebeholdningen (økning eller nedgang i perioden). Når varekjøpet er korrigert for beholdningsendringen, fremkommer varekostnaden.
Varelageret skal telles innen 31 desember. Les om varetelling her.
