Hendelser etter balansedagen

Hvordan skal man forholde seg når hendelser som får konsekvenser for årsregnskapet inntreffer etter nyttår? Vi tar en grundig gjennomgang.

Hvordan skal man forholde seg når hendelser som får konsekvenser for årsregnskapet inntreffer etter nyttår? Vi tar en grundig gjennomgang.

Regnskapsåret følger som hovedregel kalenderåret (jfr. regnskapsloven § 1-7), altså fra 1.1 til 31.12. Det kan imidlertid være hendelser etter 31.12 som får regnskapsmessig konsekvenser for årsregnskapet. Med hendelser etter balansedagen menes hendelser som finner sted mellom balansedagen og tidspunktet for vedtak for fremleggelse av årsregnskapet på ordinær generalforsamling (dvs. behandling på styremøte).

Dette innebærer i utgangspunktet at det ikke tas hensyn til hendelser som har oppstått etter at styret har foretatt behandling av årsregnskapet. Ordinær generalforsamling skal avholdes innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret (jfr. aksjeloven § 5-5), altså innen 30. juni.

Som følge av at årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetning skal sendes til hver aksjeeier senest en uke før generalforsamlingen må styremøte foreta behandling av årsregnskapet innen 23 juni.

Det antas imidlertid at styret har plikt til å fremlegge et rettet revidert årsregnskap for generalforsamlingen hvis det blir kjent med nye opplysninger som innebærer at det er vesentlige feil eller mangler ved årsregnskapet som er sendt til aksjeeierne i forbindelse med innkalling til generalforsamlingen.

Det kan være vanskelig å skille mellom plikten til å informere aksjeeierne og plikten til å foreta endring av årsregnskapet etter behandlingen på styremøte. Ved evt. negative hendelser kan det være problemstillinger i forhold til om grunnlaget for utbytte er tilstede eller egenkapitalen er forsvarlig.

To typer hendelser

To typer hendelser er relevante her:

  • Hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens, altså hendelser som gir informasjon om forhold som var kjent på balansedagen 31. desember.
  • Hendelser etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens altså forhold som har oppstått etter balansedagen 31. desember.

Med regnskapsmessig konsekvens innebærer at det er hendelser (f.eks. transaksjon eller avtale) som gir nye opplysninger om riktig regnskapsmessig verdi av eiendel eller gjeldspost som var regnskapsført på balansedagen.

Det kan f.eks. være at selskapet hadde utestående fordring som ikke var betalt av kunden ved forfall og etter 31. desember ble det kjent at kunden har gått konkurs. Dette vil gi nye opplysninger om at kundefordringen var tapt innen balansedagen og at det må foretas avsetning til tap på fordringer (dvs. at det var overveiende sannsynlig at manglende betalingsevne oppsto før 31. desember).

Det kan f.eks. være usikre forpliktelser på balansedagen, men hvor det er oppnådd enighet og foretatt betaling i etterkant. Dette gir nye opplysninger om forpliktelser som gir grunnlag for avsetning.

Uten regnskapsmessig konsekvens

Uten regnskapsmessig konsekvens innebærer at det er hendelser (f.eks. transaksjon eller avtale) som har oppstått etter balansedagen, men som ikke hadde forbindelse med regnskapsført verdi av eiendel eller gjeldspost som var regnskapsført på balansedagen 31. desember.

Det kan imidlertid være viktige økonomiske forhold som brukerne av årsregnskapet burde være kjent med slik at det må vurderes om det er aktuelt med tilleggsopplysninger (f.eks. i styrets årsberetning) om dette.

Det kan f.eks. være at selskapet hadde investeringer i valuta, børsnoterte aksjer, råvarer og lignende som ble vurdert til markedsverdi frem til balansedagen, men hvor det har vært verdiendring i perioden etter dette. Eller kanskje selskapet hadde eiendeler som har gått tapt etter balansedagen som følge av brann og det ikke er tilstrekkelig forsikringsdekning.

 

Kom i kontakt med en regnskapsfører

© Regnskapshjelp AS 2012-2024