I 2009 ble faste tekniske installasjoner som er integrert i bygningen og som tjener bygningens generelle brukelighet som bygning en egen saldogruppe med avskrivinger på ti prosent.
Normal avskriving for forretnings- eller næringsbygg er på kun to-fire prosent. Med bygning menes bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertingsseder og lignende.
Det er Skattelovens § 14-41 som regulerer avskrivingsordningen for faste tekniske installasjoner. Det som skal skilles ut er f.eks. varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektriske anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg, innkapslete eller veggfaste kabler mellom veggkontakter og selve veggkontaktene til bruk i datanettverk, fyringsanlegg montert i driftsbygning, kostnader til boring for fjellvare til bygningen og lignende.
Dette innebærer at driftsmiddel som er installert i bygningen av hensyn til produksjon av varer og tjenester er utenfor rammen av tekniske installasjoner.
Nybygg vs. eldre bygg
Ved oppføring av nybygg må fordelingen av kostnader på bygg og faste tekniske installasjoner foretas på grunnlag i kostnadsspesifikasjoner for de enkelte delene.
For kostnader som er felles for hele bygningen må fordelingen være basert på skjønnsmessige vurderinger. Ved overdragelse av eldre bygg må fordelingen foretas i forhold til den virkelige verdien på de enkelte delene og fordelingen må være basert på skjønnsmessige vurderinger.
Ved dekomponering (dvs. oppdeling av eiendeler i flere deler) for nybygg og eldre bygg vil det ikke nødvendigvis være sammenfallende regnskaps- og skattemessig behandling.
Hensiktsmessig med skatteplanlegging
Det kan være problemstillinger i forhold til vurdering om det er fradragsberettiget vedlikehold (dvs. kostnadsføring) eller aktivering av investeringer (dvs. balanseføring). For anskaffelse på f.eks. 10 000 kroner vil fradragsberettiget vedlikehold gi redusert skatt på 2 800 kroner det året anskaffelsen foretas, mens balanseføring av investeringer gi redusert skatt på 280 kroner etter saldoavskrivninger på ti prosent det første året.
Det kan som følge av dette være hensiktsmessig at det på forhånd foreligger plan, vurderinger og lignende (dvs. skatteplanlegging) i forhold til anskaffelsen.
Vedlikehold og påkostning
Vedlikehold er arbeid som utføres for å bringe formuesgjenstanden tilbake i den stand den tidligere har vært (enten som ny eller på et senere tidspunkt), mens påkostning er arbeid som fører formuesgjenstanden til bedre stand enn den tidligere har vært (selv om det ikke blir verdiøkning).
Ved vurdering om det er foretatt vedlikehold eller påkostning må det foretas identifisering av hva som er den selvstendige enheten og hva som er uselvstendige deler for et annet eller større driftsmiddel.
Som følge av etablering av egne saldogrupper for faste tekniske installasjoner må dette betraktes for å være egne driftsmidler (dvs. i motsetning til uselvstendige deler som tidligere). Tidligere ble utskiftninger av f.eks. heis betraktet for å være vedlikehold for bygningen med tilhørende kostnadsføring av beløpet, men etter endringer i saldogruppene må dette betraktes for å være aktiveringspliktig anskaffelse.
Det kan imidlertid foretas dekomponering av heisen ved at f.eks. utskiftninger av motor for den elektroniske styringen, dør i heiskabin, innredning av heiskupe, frekvensregulering for nøyaktig etasjestopp og lignende. Heisen slutter gjerne å fungere dersom en av de nevnte komponentene fjernes.
Funksjonelle kriterier tilsier derfor at utskiftning av en eller flere deler som dette kan betraktes for å være vedlikehold som gir grunnlag for kostnadsføring. Et utgangspunkt for skille mellom vedlikehold og påkostning kan være å foreta vurdering om prisen på det som skiftes ut er uforholdsmessig høy i forhold til prisen på hele det øvrige anlegget.
I slike situasjoner må utskiftningen betraktes for å være anskaffelse av et helt nytt anlegg (dvs. påkostning eller aktiveringspliktig investering).
Fordelaktig med etappevis utskifting
Det følger av overnevnte at det kan være hensiktsmessig at utskiftninger av tekniske installasjoner foretas etappevis og planmessig. Ved gradvis utskiftninger av komponenter over lengre tidsperiode vil vurderingen foretas enkeltvis og ikke som samlet nyanskaffelse.
Det innebærer at det er grunnlag for kostnadsføring av beløpet som vedlikehold. Problemstillinger oppstår dersom det foretas betydelig omfang av arbeid over en kortere tidsperiode slik at det fremstår som samlet plan. I slike tilfeller må utskiftningene vurderes i en sammenheng som vil medføre aktiveringsplikt for beløpet.
Mer krevende enn tidligere
Det vil være alltid vanskelige grensedragninger mellom fradragsberettiget vedlikehold og aktiveringspliktig investering, men for faste tekniske installasjoner har grensen blitt mer krevende som følge av egne saldogrupper for dette.
Gradvis utskiftninger av komponenter vil fortsatt kunne betraktes som vedlikehold, men at det kan være problemstillinger ved at større utskiftninger over kortere perioder kan være aktiveringspliktige investeringer. Det kan være fornuftig at det foretas utarbeidelse av dokumentasjon av behovet for vedlikehold og at det i grensetilfeller ved beløp er vedlegg til selvangivelsen med nærmere redegjørelse for vurderinger som er foretatt.
